Men Peak oil var ikke død…

Teorien bak Peak Oil er ikke så vanskelig: produksjonen fra en oljebrønn går opp og ned omtrent som en Bell-kurve (Hubbert-kurve, kalles det). Analysen kan skaleres opp til hele oljefelt (for eksempel Statfjord)  og oljeprovinser (for eksempel Nordsjøen). Til slutt kan man gjøre det samme for hele kloden og da når man den forurolige innsikten at det kommer et punkt der oljeproduksjonen ikke kan øke lenger og vil følge en symmetrisk kurve nedover: selveste oljenedturen.

Eksempel på Peak Oil-kurve for norsk sokkel

Og Peak Oil har virkelig vært noe å frykte: olje er en ekstremt viktig ressurs og lite av vår sivilisasjon kan tenkes uten oljen. Med dalende oljeutvinning ville vi få knappheter overalt og en evig økende pris på denne viktigste av alle ressurser.

Denne uken falt oljeprisen under 30 dollar fatet. Lagrene er skvalpende fulle og det er ingen ende på miseren for eksportland som er avhengige av høyere oljepris. Det ser ut som at verden har mer en nok av det sorte gull og at vi kommer til å venne oss av oljeavhengigheten lenge før det er tomt.

Hva i all verden tenkte Peak Oilerne på?

Geologi, ser det ut til, er en dårlig modell å forklare økonomi med. Det vi er vitne til nå er et enormt deflatorisk trykk i hele verdensøkonomien. Med andre ord; pengemengden (penger og kreditt) synker fortere enn økonomien. Og økonomien er i nedgang over hele verden. Sentralbankene er dyktige og forsøker å  få igang inflasjon med å trykke penger. Disse nye pengene når imidlertid ikke ut i økonomien for å gjøre nytte for seg der.

Historisk høy gjeld sammen med stadig dårligere økonomiske utsikter gjør at det blir stadig mer umulig å betale tilbake all gjelden. Konkurser følger. Deflasjon ødelegger framtidsutsiktene i et gjeldsbasert pengesystem. Og en ting man ikke har råd til er dyr olje – ingen kjøper den.

Mens det har kommet mye ny olje på markedet de senere årene er ikke noe av den billig olje. Skiferoljerevolusjonen i USA ser nå mer og mer ut som en massiv feilinvestering.

Så: vi er i en situasjon der verden ikke har råd til dyr olje. Samtidig er oljeprisen for lav til å gjøre det lønnsomt med nye felt. Det kommer ikke ny, billig olje.

Peak Cheap Oil, altså.

En grei gjennomkjøring

Når dette skrives har bankene på Kypros vært stengt i ei uke. Forhandlinger med EU og Russland foregår formodentlig døgnet rundt. De vil garantert finne en løsning på bankkrisen der og de neste dagene vil det bli klart hvilken løsning man går for. Kypriotene risikerer alt fra å miste bankinnskuddene sine til å bli russisk marinebase. Kypros er en liten økonomi  (men med en stor banksektor), så det er langt fra uoverkommelig å snekre sammen en løsning.

Det kan virke veldig langt fra Kypros til Norge. Men noen lærdommer kan være greie å ta med seg. Kunder i kypriotiske banker trodde pengene deres var trygge. De tenkte også kanskje at pengene var tilgjengelige når de selv måtte ønske. Eller de antok at mat kan man kjøpe når som helst.

Bankkunder i kø foran kypriotisk bank.

Spådommer for 2013

I 2013 er det fem år siden kollapsen i 2008.  Hva har dette nye, ferske året å by på? Vil vi endelig komme ut av krisen med ny fart og optimisme? Eller var det ikke en liten bølgedal vi var inne i likevel, snarere at vi nådde toppen på fjellet og nå er på vei nedover på baksiden?

Mediene er  disse dager fulle av spådommer om hva vi har å se fram til i 2013. Hvor mye mere får vi å rutte med, hvor mye vil husprisene stige og hvilke trender kommer. I dagens Aftenposten intervjues en psykolog om hva all denne uavvendelige rikdommen gjør med lykkefølelsen. Vi baserer oss ofte på lineære framskrivninger og det er etter mitt syn dårlig korrelasjon mellom treffsikkerhet og ekspertise. Derfor tenker jeg at jeg ikke skal skjemmes over å komme med mine egne spådommer.

Eksempel på godt, nytt år

Det følgende skiller seg fra det maksimalt pessimistiske langtidsvarselet, ved at jeg tror det er noenlunde balansert – hverken for pessimistisk eller optimistisk.

Men først det som IKKE kommer til å skje:

• Eurokrisen er ikke over. Ikke nå, ikke senere.
• QE (pengetrykking) i USA vil ikke skape nye jobber. Derimot vil en avslutning av programmet helt sikkert føre til færre jobber.
• Skiferoljeutvinning i USA vil ikke føre til økt global oljeutvinning.
• Den arabiske våren vil ikke binge fred og framgang til regionen

 Og så: dette vil skje i 2013 (eller ikke…)

• Ny matkrise – matvarehjelp (nødhjelp) blir stadig mer nødvendig, også i Europa.
• Dollaren vil stige i verdi mot Euroen (men kanskje ikke mot krona) – en konsekvens av at de andre faller fortere.
• Aksjemarkedet vil falle (eller i det minste være en svært usikker plass å være).
• 2013 blir det året da husprisene snur i Norge.
• Gullprisene vil fortsette sin lange og snublende marsj mot stadig nye høyder – to skritt fram, ett tilbake (OBS: prisen i norske kroner er litt mere usikker)
• Norsk oljeutvinning vil forsterke fallet og nærme seg 10%
• Lufta går ut av skifergass-boblen i USA.
• Det pågående QE-programmet i USA vil bli utvidet etter at effekten vannes ut og så forsvinner helt.
• De første forsøkene med radikale infrastruktur- og sysselssettingsprogrammer finner sted i USA: kanskje blir hæren satt til å reparere jernbaner og bruer, kanskje «arbeid for matbonger» eller noe lignende som kan finansieres uten statlig pengebruk.

Så får vi se da, når vi skåler for 2014, hvordan det gikk. Noen treff, noen bomskudd helt sikkert. Godt nyttår!

Fallraten i norsk råoljeutvinning øker

2012 drar seg mot slutten og vi kan snart oppsummere hvordan det gikk med den norske råoljeutvinningen. Novembertallene er tilgjengelige (masse data på www.npd.no) og det er begredelig lesning. Så langt i år ligger råoljeutvinningen under fjorårets nivå med 8,3%. Dette kan vi sammenligne med fjorårets fall på 6,7% for hele året under ett.

Oljeproduksjonen ligger også under Oljedirektoratets egne prognoser for 2012 med 4,5%. Jeg har tidligere spekulert litt rundt hvorfor man bommer slik på en temmelig tydelig trend (se her), vi får se om OD gjentar blemmen for 2013. Nå var det streik på sokkelen i sommer, men ellers kan ikke prognosemakerne i OD komme med en eneste god bortforklaring (det er veldig mye «planlagt produksjonsstans» i analysekommentarene).

«Prognosen» jeg selv lagde for 2012 har vist seg veldig mye mere treffsikker enn ODs: i de 11 månedene vi har tall for traff OD nærmest i tre av dem (to av disse var close call…), i de andre åtte månedene var min prognose best (og i desember vil jeg også treffe best). Og hvordan gjode jeg den? Jo: fjoråret minus 6,7%. Sim-sala-bim.

Her er grafen:

Tall fra http://www.npd.no: fallraten i norsk råoljeutvinning øker

Solotrikset

Jeg kan huske da jeg var barn og kakarmellene kostet ti øre stykket og en tier (som selfølgelig var en høytidelig, blå seddel) var en formue. Jeg kan også huske den gangen jeg fikk en flaske brus av min mor – Solo, naturligvis – en uvanlig luksus. Jeg drakk den opp allerede i butikken og jeg ble spurt om hva jeg ville ha for panten. «En ny flaske brus» svarte jeg selvfølgelig – til alles forlystelse og min frustrasjon. De voksne lo fordi jeg trodde jeg hadde fnnet en måte å få gratis brus på – en slags evighetsmaskin.

Soloflaske av godt, gammelt merke.

Vanlige mennesker kan kanskje ikke få så mye her i livet gratis. Men er man en sentralbank er det ingen som kan stoppe deg fra å trykke penger. Og i våre dager trenger man ikke engang slite med den faktiske trykkingen. Da Weimarrepublikken på tidlig 20-tall trykket penger for harde livet, var det nettopp det de gjorde. Det var et vedvarende problem å trykke dem «fort nok» og få tak i nok papir for ikke å snakke om å få dem i sirkulasjon før de mistet for mye av verdien (flytransport ble brukt).

Hyperinflasjon i Weimarrepublikken. Pengetrykking var i det minste litt strevsomt i de dager.

Den 13 septembe lanserte USAs sentralbank  – Federal Reserve – et nytt pengetrykkingsprogram. De har hatt flere, dette er gitt navnet QE3 for «Quantitative Easing» (nummer 3 i rekken). Denne gangen ble det ikke satt noe sluttidspunkt for programmet, og programmet fikk umiddelbart tilnavnet «QEternity». Penger, herfra til evigheten.

Jeg føler meg rik når jeg åpner lommeboka og drar ut en bunke pengesedler. Men ikke rikere enn da jeg var en guttunge med skrubbsår på knærne og en krøllete tier i hånda. Det har nok ikke blitt så mange flere karameller i verden siden den gang, men pengemengden vokser ukontrollert. «Solotrikset» virker helt fint, det.

Skogtanker

Jeg sitter ved et underlig stille skogsvann i skumringen. I teltet sover et barn. Leirplassen er glimrende; en liten odde stikker ut under et bratt fjellheng som gir ly og en følelse av trygghet. Vi kan kaste fiskesnøret fra der vi sitter – fiskene vaker så det høres tydelig i den stille skogen.

På fanget mitt ligger Peter Schiffs klassiker «Crash Proof» fra 2006, og jeg kan ikke unngå å tenke på hvilken flokkmentalitet vi lider under, vi mennesker. Har en ide eller tanke først fått gjennomslag og blitt almengyldig så er det vanskelig å si imot den. «Jorda er universets midtpunkt». «USAs økonomi er bunnsolid og det er ikke noen boligboble». «Det er ikke noen mangel på olje og den kan dessuten enkelt erstattes med gønne alternativer». Schiff er ikke noen subtil forfatter og man må smile når han med store gester peker på det korthuset som var USAs økonomi i 2006. Men det er vanskelig på si imot alle andre. Ikke at Schiff brydde seg om det.

20 minutter unna skogsidyllen kan jeg kjøpe hamburger, mobilabonnement og latte, om jeg ville. Men jeg og det sovende barnet har søkt oss hit nettopp for å unngå disse tingene. Vi undrer oss over at vi får være her helt alene, selv så nære vi er den store, skinnende byen.

Uten tvil har grupper og familier slått leir rundt her for hundre, tusen, kanskje ti tusen år siden. Den som vet hvordan, kan finne mat og ly her – alt man trenger for å overleve. Jeg tenker på hvordan de har hatt det, disse folkene. Det var nok tarvelige, slitsomme liv de levde. Men en solskinnsdag i juli, med mat i magen, har nok lyden av latter og løpende barneføtter fylt skogen her, til alle tider.

Vi går hjem i regnvær. Humøret er på topp, selv om det surkler i skoa og det drypper i nakken. For der hjemme finnes det solid frokost og badekar om man trenger. For en luksus vi lever i – alle livets bekvemmeligheter har vi i overflod; skogen kan vi oppsøke når vi har lyst og det ikke regner.

Bonuspoeng på SAS? Bruk dem nå!

At flyindustrien blir blant de første som går under på grunn av Peak Oil er ikke vanskelig å spå. Vi har allerede sett en del konkurser men ingenting imot det konkursraset som vi etter alle solemerker har foran oss. Vårt hjemlige SAS har lenge slitt med lønnsomheten på grunn av høy kostnadsstruktur og sviende konkurranse fra Norwegian. Men det blir nok oljeprisen som senker dem til slutt. Her et klipp fra E24 som omhandler det katastrofale Q1:

http://e24.no/boers-og-finans/kvartalsresultater/sas-tapte-over-1-milliard/20208618

For dem som ikke orker klikke seg inn på linken, her er det vesentlig sitatet fra konsernsjef Rickard Gustafson:

– De høye drivstoffprisene er en stor utfordring for hele flybransjen, og også for SAS er det under de rådende markedsforholdene vanskelig å fullt ut kompensere for denne kostnadsøkningen

Torsdag var det også over og ut for det danske flyselskapet Cimber – en del av Star Alliance og samarbeidspartner med SAS.

Så har du noen bonuspoeng til gode hos SAS så er det vel like greit å svi dem av nå.

Et SAS-fly i lufta. Snart en saga blott?

OD: 1, Oljepessimisten: 2

Oljedirektoratets egne prognoser for oljeutvinningen har visserlig blitt bedre, men vi aner stadig en uvillighet mot å innse den uungåelige nedgangen. Det er reflektert i prognosene som jevnt over ligger for høyt, og da særlig mot slutten av året (i begynnelsen av året ligger de derimot for lavt). Jeg la for moroskyld inn et estimat for 2012 som helt enkelt var fjoråret – 6.9% (nedgangen 2011 mot 2010). Så langt stemmer det bra, og i januar og mars var treffsikkerheten bedre enn ODs:

Det enkleste er ofte det beste!

Verden er over oljetoppen!

Det er flere måter å se på total oljeutvinning på, avhengig av hva du inkluderer i definisjonen «olje». Noen definisjoner er mere omfattende enn andre, men den jeg fortrekker her er den gode, gamle råoljen. Dette er det høypotente stoffet som har drevet sivilisasjonen vår de siste 50 – 60 årene eller så. JODI har en veldig enkelt tilgjengelig database, men god kildekritikk; selv om denne databasen bare dekker 90% av verdens råoljeutvinning så gir de lange dataseriene et vell av informasjon. Slik ser verdens råoljeutvinning ut de seneste 10 årene:

Den svarte linjen er 24-månederssnittet (bakover). Som vi ser, ligger den faktiske utvinningen nesten helt konsekvent under denne snittkurven siden slutten av 2008 – et sikkert tegn på en fallende tendens. Tar vi oss bryet med å regne ut den faktiske fallraten, bekreftes konklusjonen: Gjennom hele 2011 lå nedgangen på mellom 0.5% og 1% målt for rullerende 12-månedersperiode («Moving Annual Total»). Dette er langt unna de dramatiske tallene vi har på norsk sokkel, men argumentene begynner å bli mange og overbevisende: All time high ligger tilbake i juli 2008 og siden har det bare gått én vei.

Visst er det mange måter å vri og vende på tall og statistikk. Men grafen over illustrerer den kanskje viktigste utviklingen for menneskeheten i moderne tid: vendepunktet ligger bak oss.

Norsk råoljeutvinning faller med 7.1%

Tallene for februar viser at utinningen av råolje fra norsk sokkel faller i samme takt som i 2011: -7.1% for januar og februar under ett. I fjor var fallraten på -6.7% så dette er faktisk et ennå krappere fall. ODs estimat har også vært usedvanlig treffsikkert med en bom på 0.9%. Det sagt, Oljepessimistens superavanserte estimat (fjoråret minus 6.7%) bommet med bare 0.5%. Så det så.