Spådommer for 2013


I 2013 er det fem år siden kollapsen i 2008.  Hva har dette nye, ferske året å by på? Vil vi endelig komme ut av krisen med ny fart og optimisme? Eller var det ikke en liten bølgedal vi var inne i likevel, snarere at vi nådde toppen på fjellet og nå er på vei nedover på baksiden?

Mediene er  disse dager fulle av spådommer om hva vi har å se fram til i 2013. Hvor mye mere får vi å rutte med, hvor mye vil husprisene stige og hvilke trender kommer. I dagens Aftenposten intervjues en psykolog om hva all denne uavvendelige rikdommen gjør med lykkefølelsen. Vi baserer oss ofte på lineære framskrivninger og det er etter mitt syn dårlig korrelasjon mellom treffsikkerhet og ekspertise. Derfor tenker jeg at jeg ikke skal skjemmes over å komme med mine egne spådommer.

Eksempel på godt, nytt år

Eksempel på godt, nytt år

Det følgende skiller seg fra det maksimalt pessimistiske langtidsvarselet, ved at jeg tror det er noenlunde balansert – hverken for pessimistisk eller optimistisk.

Men først det som IKKE kommer til å skje:

  • Eurokrisen er ikke over. Ikke nå, ikke senere.
  • QE (pengetrykking) i USA vil ikke skape nye jobber. Derimot vil en avslutning av programmet helt sikkert føre til færre jobber.
  • Skiferoljeutvinning i USA vil ikke føre til økt global oljeutvinning.
  • Den arabiske våren vil ikke binge fred og framgang til regionen

 Og så: dette vil skje i 2013 (eller ikke…)

  • Ny matkrise – matvarehjelp (nødhjelp) blir stadig mer nødvendig, også i Europa.
  • Dollaren vil stige i verdi mot Euroen (men kanskje ikke mot krona) – en konsekvens av at de andre faller fortere.
  • Aksjemarkedet vil falle (eller i det minste være en svært usikker plass å være).
  • 2013 blir det året da husprisene snur i Norge.
  • Gullprisene vil fortsette sin lange og snublende marsj mot stadig nye høyder – to skritt fram, ett tilbake (OBS: prisen i norske kroner er litt mere usikker)
  • Norsk oljeutvinning vil forsterke fallet og nærme seg 10%
  • Lufta går ut av skifergass-boblen i USA.
  • Det pågående QE-programmet i USA vil bli utvidet etter at effekten vannes ut og så forsvinner helt.
  • De første forsøkene med radikale infrastruktur- og sysselssettingsprogrammer finner sted i USA: kanskje blir hæren satt til å reparere jernbaner og bruer, kanskje «arbeid for matbonger» eller noe lignende som kan finansieres uten statlig pengebruk.

Så får vi se da, når vi skåler for 2014, hvordan det gikk. Noen treff, noen bomskudd helt sikkert. Godt nyttår!

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Peak Oil. Bokmerk permalenken.

5 svar til Spådommer for 2013

  1. John Christian sier:

    I følge Club of Rome så følger vi da perfekt en av «collapse» scenarioene de beskrev i boken «Limits to Growth» for 40 år siden. De markerte denne og jeg anbefaler andre å se og lese det materiellet de skriver for jeg tror det er viktig at folk begynner å åpne øynene for at verdens økonomien ikke kan drives av klassiske kapitalistiske krefter men må reguleres hvis vi skal ha noe sjanse å unngå en ubeskrivelig katastrofe. Her kan dere se en videoserie i forbindelse med markering av 40 års jubileet, noen av presentasjonene er veldig bra:

    • John Christian sier:

      Den første intro videoen inneholder ikke så mye, men jeg tenkte jeg skulle linke noen av de andre i serien her med nyttig info.

      Richard Alley er en kar som har peiling på geologi og klima – og har en del om energi utfordringen her også. Og viser at fossile brennstoff er det som bærer hele sivilisasjonen (og ødelegger den) og at vi nå er i siste iterasjon av disse. Dvs vi kan nok fremdeles hogge ned alle trær og brenne disse – og det er godt mulig at 9 milliarder mennesker vil gjøre akkurat det for å holde koken. Uansett Richard Alley er en animert vitenskapsmann og jeg syntes han kan forklare ting veldig bra:

      Club of Rome har jo også nordmannen Jørgen Randers på laget (og var med og skrive Limits to Growth) og forklarer greit at vi har passert jordens bærekraft. Han er heldigvis en mann som ikke pynter på realitetene og sier ting som de er selv oss «perfekte nordmenn» (som er så flinke at når vi sparer penger så har vi råd til nok en shoppingtur til London):

  2. Hoppetauet@gmail.com sier:

    Skifergass- og olje er teit. Nettoenergiske tap, subsidiert fullt og helt av de fremdeles-store konvensjonelle oljereservene. Tjæresand likeså. Arktisk boring er også megateit med mindre det mot formodning skulle være massive reserver dypt under isen.

    Det handler ikke lenger om det totale volum væske som produseres daglig, men hvor stor nettoenergi man sitter igjen med etter at de er produsert og levert. Hvor mye kan raffineres, brukes til plast, til elektronikk, osv.

    Saudi Arabia forbrenner 3 ganger så mye olje som Norge bruker daglig i sine oljefyrte elektrisitetsanlegg. Befolkningen der vokser som kaniner (hvilket jeg ikke forstår, damene er jo horrible?). De prøvde seg på selvforsynthet av korn, men oppdaget at de da tømte grunnvanntavlene 7 ganger raskere enn de klarer å fornye seg. Egypt har økt sin befolkning med 50-60 millioner på like mange år og importerer 100% av all hvete (eller noe slikt).

    Det kan ikke finnes de som reflekterer over PO og alle systemkrisene og forstår spennet i det her og ikke mener at det finnes problemer i sikte «bare vi utvikler thorium, blir flinkere til å gjenvinne, effektiviserer alternativer (hei du, Jevons paradoks!)». Dessverre er shoppingturen til London og mat på bordet for de mindre bemidlede tildelt langt større tankevirksomhet enn miljøet og fremtiden.

  3. John Christian sier:

    Problemet er at det er alt for mange gamle «blåruss» som går rundt og tror at verden er utømmelig av ressurser, noe som kan bekreftes i Kronikker som denne i Aftenposten:

    http://www.aftenposten.no/meninger/Nye-energiveier-i-verden-7080352.html

    Slike folk er tydligvis blottet for all den forskning som ligger i klimaproblemene vårt avhengighets-forhold til fossile brennstoff er. Man burde tenke helt nytt og satse stort på reduksjon av konsum i takt med en ombygging av samfunnet som fremmer mindre transportbehov og bedre utnyttelse av den energien vi har igjen. En mye større utbygging av fornybare energikilder må vi uansett ha skal vi ha noe sjanse til å avlevere et samfunn som våre barn kan ta med videre. Dessverre ser det ikke ut som vi er i stand til å reagere raskt nok med de nødvendige omstillingene da økonomer fremdeles preker om korte investeringer og har lite perspektiv i en verden som globalt er på vei utfor stupet.

  4. Hoppetauet@gmail.com sier:

    Det er ikke bare snakk om «barna våre», dvs de som er 0-1x, men også de hundrevis og tusenvis av generasjoner som går tapt som følge av det vi har holdt på med de siste 200 årene. Selv om den grønne devolusjon, dvs. en reversering av veksten siden den industrielle revolusjon, vil ta knekken på milliarder, er det også milliarder av mennesker som ville blitt født som går tapt.

    Uansett, artikkelen du dro frem leste jeg også, og det er en skikkelig cornucopian/panglossian smørje. De har vel lest Maugeris rapport fra i fjor og diverse artikler som mener USA blir oljeuavhengig igjen snart. Og det vil de bli, men ikke på måten de ønsker.

    Det vi ser er jo mennesket i sitt ess: kortsiktig tankegang har upoporsjonalt stor vekt kontra langsiktig. Det er slik vi er hardkodet. Ingenting vondt men, vi er bare mennesker. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s